Battle of the Breweries - kampreferat

Første kamp; Kinn Bryggeri vs Lysefjorden Mikrobryggeri

 Det var som vanlig en mørk og regntung kveld i Vestlandets hovedstad.  Frem fra smug og mørke kroker kom folk hutrende, godt innpakket i regntøy og munnbind.  De hadde alle et mål; Brasseriet på Litteraturhuset.  Ryktene om denne kvelden hadde spredt seg blant de som er interessert i denne edle kunsten, kunsten å sette det perfekte ølet til Brasseriets nydelige mat.  Denne kvelden var den første av flere kvelder, men denne kvelden var spesiell.  Dette var Davids kamp mot Goliat.

I venstre hjørne kjempen Kinn Bryggeri.  Kjent for sine solide øl, kjent for å brygge øl som alltid kan pares med mat, kjent for sin høye kvalitet og sin store drikkbarhet.

Thomas Hovlandsvåg fra Kinn Bryggeri

I høyre hjørne lille Lysefjorden Mikrobryggeri.  Enmannsbryggeriet.  Den ensomme cowboyen og alkymisten som i nattemørket i Arna Industrihus tryller frem nye, uvante og ukjente øl i de merkeligste farger.  Dette var kvelden han hadde ventet på.  I kveld skulle han vise selveste Kinn hvor skapet skulle stå.

Rune Birkeland fra Lysefjorden Mikrobryggeri

Det summes nervøst i salen.  Kokkene danser sine kokkeballett på kjøkkenet som i en stumfilm, med konsentrerte blikk og svetteperler i pannen.

Servitører glir umerkelig rundt i lokalet, flytter på et glass, tenner et stearinlys, fyller et vannglass.  Så lyder gongongen. 1 runde!

På bordet kommer en fiskesuppe med torsk, fennikkel og gulerot julienne, urteolje.  Fyldig og smaksrik, deilig balansert, med lett syrlighet.

Kinn åpner trygt og tilsynelatende forsiktig med Stabben.  Et «belgisk kveiteøl» på 5,5%, tilsatt koriander og bittert appesinskall, slik stilen krever.  Som alltid harmonisk og solid fra Kinn.

Lysefjorden åpner også forsiktig, med sin Pale Ale på 4,7%.  Kontinuerlig humlet siste 20 minutter av kok, samt i whirlpool og gjæringskar, med Amarillo og Cascade.  Gjæret med kveik. 

Stillheten senker seg i lokalet.  Det slurpes, smakes, luktes og diskuteres lavmælt.

Stabben harmonerer godt med maten, men blir den kanskje litt anonym? 

Suppen fremkaller bitterheten i Pale Ale, og de litt udefinerbare tonene fra kveik blir skarpere og litt forstyrrende.

Første runde avsluttes. Dommerene (publikum) noterer sine stemmer.Ingenting er avgjort.

Andre runde.

Fra kjøkkenet kommer entrecote med Bernaise, aspargesbønner, karamellisert Borretane løk og bakte småpotet.  Kjøttet mørt, smaksrikt, med god steke skorpe.  Sausen fyldig og feit, men luftig og perfekt med deilig duft av fersk estragon.

Spenningen stiger.

Dommerne nikker anerkjennende når Kinn tråkker til med Vestkyst.  «Et helt naturlig valg» tenker mange.  Et av landets aller beste øl.  Solid, deilig, balansert west coast IPA.  Dette kan ikke Lysefjorden matche!  Etter en munnfull mat renser ølet opp i munnhulen, malttonene spiller på lag med Maillard tonene i steke skorpen, fruktigheten er venner med sausen.

Et av landets beste øl.

Så kommer sjokket.  En saison på 6%, humlet med Mandarina Bavaria og tilsatt uttrekk av fersk estragon i priming karet!  Dommerne ser spørrende på hverandre.  What??  Et øl som i utgangspunktet er nesten udrikkelig, med som sammen med maten er en bortimot perfekt match.  Estragonen spiller på lag med sausen, fruktigheten er venner med kjøttet, den lille bitterheten sitter som et skudd til aspargesbønnene.  Man hører en opphisset summing fra dommerbordene.  Er vi vitne til en aldri så liten sensasjon?

Poengene noteres.Hovedretten ryddes.Spenningen er til å ta og føle på.

Knorr er Lysefjorden’s Hoppy Saison, tilsatt fersk estragon. Denne versjonen er laget i samarbeid med Unilever Food Solutions.

Tredje og siste runde.  Dessert.

Ølene skal smakes blindt.

Inn kommer sjokolade ganache, med multe coullis og appelsinfilet.  Mørk, feit og syndig sjokolade.  Det forventes stout.  Og stout kommer.

Glass 1; Kraftig, oljete mørk stout.  Duft av mørk sjokolade, mørk kaffe.  Stor og fyldig i munnen, lav karbonering, svake toner av røstet malt, smak av mørk sjokolade, kaffe, lakris.  Hint av alkohol.  Brygget i moderne amerikansk stil?

Glass 2; Mer røstete toner på lukt og smak.  Kaffe, sjokolade.  Lett bitterhet.  Litt lettere munnfølelse, litt høyere karbonering.  Elegant og kompleks.  Brygget i engelsk stil?

Nå diskuteres det høylytt.  Er nr.1 litt for boozy?  Er nr.2 litt for røstet?  Er den servert litt for kald?

Det noteres, og dommerskjema samles inn. 

Blindsmakingen avsløres.

Glass 1 var Lysefjordens Bismarck Imperial Doom Stout på 14%.  En Imperial Stout brygget på malt, humle, gjær og vann (og mørkt sukker), opprinnelig brygget sammen med doom metal bandet Bismarck fra Bergen, og ment å slippes sammen med deres tredje plate i 2021.  (Platen er utsatt på ubestemt tid, pga pandemi og enormt lang ventetid på vinylpressene)

Glass 2 var, som mange gjettet, Kinn’s Svartekunst fra 2018.  En Foreign Extra Double Russian Import Stout Porter, som de ynder å kalle det i Florø.  Et ikonisk øl de fleste av oss har kost oss med mange ganger.

Seremonimesterne Antonio og Marius fra Colonialen teller opp poeng.  Vi kan se at de kikker spørrende på hverandre.  De kontrollteller.  Blir dette som i 1987, den legendariske kampen mellom Marvin Haggler og Sugar Ray Leonard, et av de mest omdiskuterte resultatene i boksehistorien?

Så er det klart.  Resultatene leses opp med høytidelig stemme.

 Runde 1.  Kinn 5 poeng, Lysefjorden 5 poeng.

Runde 2.  Kinn 3 poeng, Lysefjorden 7 poeng.

Runde 3.  Kinn 3 poeng, Lysefjorden 7 poeng.

 Vinner: Lysefjorden Mikrobryggeri, 19 poeng.

Taper: Kinn Bryggeri, 11 poeng.

 David vant mot Goliat.

Neste kamp foregår på Brasseriet tirsdag 1.februar, da møtes Haandbryggeriet og Ægir Bryggeri.

Billetter: colonialen-litteraturhuset.ticketco.events/no/nb/e/battle_of_the_breweries_i_brasseriet_handbryggeri_vs_aegir